Moldova

Beliggenhet

Moldova utgjør den sentrale delen av det historiske Bessarabia, et område som ligger mellom elvene Prut og Dnestr, pluss dagens Transnistria (øst for elva Dnestr). Landet grenser til Romania (vest) og Ukraina (nord, øst og sør). Grensa mellom Moldova og utbryterområdet Transnistria følger stort sett elva Dnestr. Transnistria har et nært forhold til Russland, men har ingen felles grense.

Innbyggere

Landet har ca 3,57 millioner innbyggere, inkludert ca 528 000 i Transnistria. (U.S. Department of State.) På 1990-tallet og utover på 2000-tallet var det nærmest krise i befolkningsutviklingen. Det var minkende barnefødsler, økende dødelighet og økende emigrasjon. Folketallet sank i perioden fra 2000 til 2007. Det kunne ha sammenheng med fattigdommen, i et av Europas fattigste land. Anslagsvis lever ca 900 000 statsborgere utenfor Moldova.

Hovedstad

Chisinau (712 000 innb.)

Statsoverhode

Lederen av parlamentet, Mihai Ghimpu, ble medio september 2009 utpekt som fungerende president. Det er ventet at parlamentet vil gjøre et forsøk på å velge president i slutten av oktober 2009. Det kreves 3/5 flertall, og regjeringskoalisjonen forventes å lansere Marian Lupu som kandidat. Vladimir Voronin fra Kommunistpartiet satt som president fram til 11. september 2009. Han ble valgt første gang i 2001 og gjenvalgt i 2005.

Religion

Mer enn 90 prosent av innbyggerne er ortodoks kristne.

Etnisk sammensetning

I Moldova som helhet er den etniske fordelingen:

Moldovere: ca 65 %
Ukrainere: ca 14 %
Russere: ca. 13 % (bor særlig i større byer)
 
I Transnistria er fordelingen:

Moldovere: ca. 40 %
Ukrainere: ca 28 %
Russere: ca 25 %
           
I den kommunistiske sovjettiden ble det satt i gang en omfattende russifiseringsprosess. Det var stor innvandring av russere, ukrainere og andre slavere, mens mange moldovere ble deportert til Sentral-Asia. Slavere fikk de sentrale posisjonene i samfunnet. Kontakten mellom Moldavia (navnet den gang) og Romania ble nesten helt brutt.

Språk og språkstrid

Moldovisk er eneste offisielle språk. Det kan sies å være en slags dialekt av rumensk, med enkelte slaviske lånord, og skrives med latinske bokstaver. Russisk har status som språk for kommunikasjon mellom folkegruppene.

Språksaken har stått sentralt i nyere historie. På 1940-tallet bestemte Stalin at språket skulle kalles moldavisk og ikke rumensk - og dessuten skulle det brukes kyrilliske bokstaver. Det var et forsøk på å bryte båndene mellom Romania og Moldova.

I 1989 var det glasnost (åpenhet) og perestrojka (reform/forandring) i Sovjetunionen. En gryende nasjonalisme kom til uttrykk, med åpne protester mot russifiseringen som hadde pågått i sovjettiden. Språksaken ble kjørt fram, særlig av Moldovas folkefront, med krav om at moldovisk/rumensk skulle bli offisielt språk. Kravet ble innfridd i 1989. Samtidig ble det kyrilliske alfabetet byttet ut med det latinske. I 2002 ville den kommunistiske regjeringen gjøre russisk til det andre offisielle språket. Dette ble imidlertid forkastet av forfatningsdomstolen.

Politiske forhold

Kommunistpartiet har dominert det politiske livet mesteparten av 2000-tallet. Det ble største parti i 1998, og det vant parlamentsvalget i 2001 og 2005 med egen majoritet. Også etter parlamentsvalget i april 2009 fikk Kommunistpartiet flertall med 60 av 101 mandater (49,48 prosent av stemmene). Opposisjonen hevdet at det var omfattende valgfusk, og det kom til store demonstrasjoner. Presidentpalasset og parlamentet ble stormet, og et hundretalls mennesker ble skadet i urolighetene. Ett menneskeliv gikk tapt. Parlamentet klarte ikke å velge ny president, noe som krever 3/5 flertall. Ved nyvalget i juli 2009 ble Kommunistpartiet igjen største parti med 44,7 prosent av stemmene, men det mistet sitt flertall av mandatene. Kommunistene fikk 48 plasser mot til sammen 53 mandater til fire opposisjonspartier som dannet “the Alliance for European Integration". Dermed var det duket for en koalisjonsregjering av de tidligere opposisjonspartiene og valg av en ikke-kommunist til president.

Moldova er eneste tidligere sovjetrepublikk der Kommunistpartiet har seiret gjennom demokratiske valg. Partiet førte en Russland-vennlig politikk. Gradvis ble partiet imidlertid mer vestorientert. Etter en del fram og tilbake i forholdet til Russland og Vesten, synes det i dag å være relativt bred enighet blant de fleste partier om et tett samarbeid med EU.

De politiske partiene har vært kjennetegnet av dårlig organisering, fragmentering og til dels uklare partiprogram. Et visst unntak har vært Kommunistpartiet. Partiene har vært basert på sterke personer mer enn klare ideologier.

Opposisjonen som altså fikk flertall ved valget i juli 2009, har på 2000-tallet framstått som svak og splittet. Det kommunistiske regimet brukte mediene og rettsvesenet til å holde opposisjonen nede.

Valgene har vært regnet som relativt frie bortsett altså fra regimets dominans over mediene.

Domstolene skal ifølge forfatningen være uavhengige. I praksis forekommer imidlertid en viss politisk innblanding, blant annet ved utnevning av dommere.

Det synes i dag å være relativt bred politisk enighet om nødvendigheten av å bekjempe fattigdommen. Videre er det enighet om at Transnistria skal reintegreres i selve Moldova, og det er som nevnt stor enighet om ønsket om integrering i Europa.

Den nye vestorienterte regjeringen ble innsatt 25. april 2009. EU signaliserte umiddelbart at de var klare for fullt samarbeid med den nye regjeringen.

 

Sosioøkonomiske forhold

Moldova regnes ofte som Europas fattigste land. En stor andel av befolkningen tjener mindre enn 1 US dollar per dag. Arbeidsledigheten er høy. Mange forsørger seg ved hjelp av et lite jordstykke eller overføringer fra slektninger i utlandet. Helsevesenet må generelt karakteriseres som dårlig. Et stort problem er trafficking. Blant årsakene er fattigdommen og arbeidsledigheten blant kvinner, særlig på landsbygda.

Kort historikk

Moldova har de siste 200 år tilhørt vekselvis Russland/Sovjetunionen og Romania. Hoveddelen av dagens Moldova er størstedelen av det historiske Bessarabia, området mellom elvene Prut og Dnestr. Russland erobret Bessarabia fra tyrkerne i 1812, og tsarherredømmet varte fram til 1917. Under den russiske revolusjonen erklærte Bessarabia seg som en selvstendig republikk, men etter en folkeavstemning sluttet det seg til Romania i 1918.

Sovjetunionen (fra 1922) nektet å godta tapet av Bessarabia. Som et ledd i strategien for å få tilbake Bessarabia dannet Sovjetunionen i 1924 «Den moldaviske autonome sovjetrepublikken» øst for elva Dnestr (opprinnelig et ukrainsk område). Det er dette området som i dag stort sett utgjør Transnistria/Dnestr-republikken.

I 1940 ble Romania tvunget til å avgi Bessarabia til Sovjetunionen. Den sentrale delen ble slått sammen med deler av “Den moldaviske autonome sovjetrepublikken". Resultatet ble “Den autonome sosialistiske sovjetrepublikken Moldavia" (fra 1940). Dette er da Moldova mens det var en del av Sovjetunionen, en av 15 unionsrepublikker, under navnet Moldavia.
Romania tok tilbake Moldavia i 1941. Men fra 1944 til 1991 var Moldavia igjen en sovjetrepublikk.

I juni 1990 vedtok parlamentet i Moldavia en suverenitetserklæring, og 27. august 1991 fikk landet full uavhengighet fra Sovjetunionen under navnet Republikken Moldova (ikke Moldavia som er den russiske betegnelsen).

Den nye staten Moldova inkluderte altså området øst for elva Dnestr, det tidligere “Den moldaviske autonome sovjetrepublikken". Dette området hadde aldri tidligere vært en del av det historiske Bessarabia eller Romania. Folkene i området øst for Dnestr hadde ingen “naturlig" eller historisk tilhørighet til selve Moldova. De oppfatter seg på mange måter som forskjellige fra befolkningen i selve Moldova.

Kort etter uavhengigheten var det krefter i Moldova som ønsket en gjenforening med Romania. Det ville i så fall bety at Dnestr-området ville “følge med på kjøpet". Det forsterket motstanden i Dnestr-området mot å være en del av Moldova. Selv om spørsmålet om gjenforening mellom Romania og Moldova ikke lenger er like aktuelt, synes motstanden i Dnestr-området mot å være en del av Moldova fremdeles like stor.

Transnistria

Befolkningen i området øst for elva Dnestr har i dag i praksis brutt ut fra det øvrige Moldova. Til tross for store protester fra Chisinau har de dannet sin egen stat. Denne er ikke anerkjent av noen stater. I motsetning til myndighetene i Chisinau bruker styremaktene i dette området betegnelsen “republikk" om den selvutnevnte staten.

Det var altså Stalin som tvangssammenslo Transnistria med hoveddelen av (dagens) Moldova i 1940. Kampen for løsrivelse skjøt fart på slutten av 1980-tallet. Det var en gryende nasjonal blomstring i Moldova, noe som etter hvert bidro til opprettelsen av en egen moldovisk stat i august 1991. Dnestr-området befant seg plutselig i et selvstendig land (Moldova) - i et land de aldri hadde vært en del av. Ledende krefter i Moldova tok snart til orde for gjenforening med Romania, noe folkegruppene i Transnistria var sterkt uenig i.

En viktig faktor i konflikten var innføringen av en ny språklov i august 1991. Med den ble moldovisk gjort til eneste statsspråk, og russisk ble degradert til et språk for såkalt mellom-etnisk kommunikasjon. Loven ble praktisert på en liberal måte, men det var likevel ikke til hinder for at lokale arbeidsgivere sørget for å kvitte seg med ansatte som ikke behersket moldovisk. Loven fungerte mindre bra i Dnestr-området, med en annen historie og kultur.

For å “kjempe imot rumensk nasjonalisme", som det het seg, ble det i Tiraspol i Transnistria i august 1989 dannet “Det forente råd for arbeidskollektiver (OSTK)". Foreningen organiserte generalstreik, og i perioden desember 1989 til august 1990 ble det holdt en serie folkeavstemninger. På denne tiden vokste ideen om en uavhengig stat fram. En folkeavstemning i januar 1990 hadde klart markert ønske om større grad av autonomi.

Høsten 1990 kom de første voldelige sammenstøtene. Politiet og tilhengere av Folkefronten støtte sammen med halvmilitære enheter fra Dnestr-området. I august 1991 stemte 75 % av befolkningen i Dnestr-området for uavhengighet, og dermed erklærte området seg som uavhengig av Moldova.

Etter at konflikten hadde eskalert siden slutten av 1991, brøt det våren 1992 ut full krig. Moldoviske regjeringssoldater sloss mot Dnestr-områdets nasjonalgarde. De sistnevnte fikk støtte fra russiske kosakker og ikke minst fra mer eller mindre frivillige fra den sovjetiske/russiske 14. armé som var stasjonert i Tiraspol. Krigen sluttet med en tosidig avtale 21. juli 1992 mellom Russland og Moldova. Anslagsvis opp mot 1 000 personer var da blitt drept. 50 000 hadde flyktet til Ukraina, mens 50 000 ble internflyktninger i selve Moldova. Våpenhvilen som ble inngått, er siden blitt overholdt. Fredsbevarende styrker fra Russland (ikke den 14. armé), Moldova og Dnestr-området kontrollerer grensa mellom Moldova og Dnestr-området. I avtalen heter det at Dnestr-området skal ha en “spesiell status" innenfor et udelt Moldova. Men partene tolker innholdet i dette ulikt, og konflikten er per i dag like uløst til tross for en rekke møter og meklingsforsøk i regi av særlig OSSE. 

Konflikten mellom selve Moldova og Transnistria blir av og til framstilt som en etnisk konflikt, mellom russere (i Transnistria) og moldovere (i selve Moldova). Russerne utgjør bare ca 23 prosent av befolkningen i Transnistria, men de dominerer det politiske livet. Språklig sett er mange av moldoverne og ukrainerne i Dnestr-området russifiserte. Flere av dem er aktive og høyt oppe i det politiske maktapparatet.

Viktigere enn det etniske elementet er kanskje likevel det regionale elementet. Folkegruppene i regionen har en sterk geografisk identitet. De identifiserer seg med regionen snarere enn med landet Moldova. Dette gjelder i stor grad uavhengig av etnisk tilhørighet. For Dnestr-området har som sagt aldri vært en del av Romania, og har følgelig ikke de samme tette kulturelle båndene til rumenerne som det befolkningen i selve Moldova har. Det er ikke bare de etniske russerne som ønsker løsrivelse.

I tillegg til det regionale elementet, er det store politiske og økonomiske forskjeller mellom selve Moldova og Dnestr-området. I sovjet-tiden foregikk det en omfattende industrialisering, men stort sett bare i Dnestr-området. Selve Moldova forble et jordbrukssamfunn. Mens den moldoviske nasjonale frigjøringsbevegelsen var antikommunistisk, har de ledende politikerne i Dnestr-området stått for tradisjonelle sovjetiske verdier som kommandoøkonomi og et autoritært styresett. Men siden 2002 har det foregått en viss form for privatisering. Regimet ønsker å gjenopprette Sovjetunionen, og hele samfunnet er fremdeles preget av en sovjetisk livsstil, relativt isolert fra den vestlige omverdenen. Sovjetiske symboler, som det røde flagget med sigd og hammer, er ikke uvanlig i gatebildet. Lenin-statuene troner fremdeles.

Enkelte kilder hevder at regimet driver organisert smugling og våpenhandel, og er involvert i menneskesmugling. Det kan derfor også ligge mer private økonomiske interesser bak konflikten. Andre kilder vektlegger imidlertid at økonomien i Transnistria i hovedsak er basert på legale varer.

Menneskerettighetssituasjonen er generelt dårligere i Transnistria enn i selve Moldova. Det er et diktatorisk styre med en nærmest selvutnevnt president, Igor Smirnov, utnevnt første gang i 1990.

Valgene er ikke demokratiske. Området støttes i praksis av Russland. Styresmaktene ønsker at Transnistria på sikt skal bli en del av Russland.  

Myndighetene i Moldova gir uttrykk for respekt for menneskerettighetene, men de etterleves ikke alltid i praksis. Gjennom samarbeid med FN og andre internasjonale organisasjoner forsøker myndighetene å bedre situasjonen. Mange reformer er iverksatt, og mange nye lover har kommet på plass. Men arven fra Sovjetunionen gjør at veien er lang. Den omfattende korrupsjonen og fattigdommen er to av de store utfordringene. Domstolene kan ikke sies å være uavhengige. De såkalt uavhengige mediene utsettes for press fra myndighetenes side. Politi og fengselsbetjenter bruker til tider hardhendte metoder. Straff-frihet for myndighetspersoner er ikke uvanlig, og menneskerettighetssituasjonen er som nevnt dårligere i Transnistria enn i selve Moldova.

 

Fengselsforhold

Forholdene i fengslene er tøffe, særlig i varetekt. Cellene er små og overfylte. De sanitære forholdene er dårlige, og helsetilbudet er mangelfullt. Det er mye sykdom, blant annet tuberkulose. Mange av de innsatte lider av underernæring på grunn av dårlig mat.

Mishandling og trakassering er ikke uvanlig under varetektsfengsling. Det synes imidlertid ikke å være spesielle grupper som er mer utsatt enn andre for slik mishandling.

Myndighetene samarbeider med ICRC og tillater besøk av uavhengige observatører.

Religionsfrihet

Generelt sett er det religionsfrihet. Det er ingen statsreligion i Moldova. I praksis hender det at den moldoviske ortodokse kirken blir noe favorisert. Uregistrerte religiøse samfunn har visse begrensninger i sin aktivitet. Det hender at religiøse grupper får problemer med registrering hos myndighetene.

Massemedier og journalister

Tv er den desidert viktigste påvirkningskanalen. Staten har i praksis beholdt en viss kontroll over mediet. Tv har da også gjerne favorisert makthaverne. En lov om ærekrenkelse av høye offentlige tjenestemenn har blitt brukt mot journalister. Brudd på loven kan gi fengselsstraff. Det har også vært episoder av trakassering og overgrep mot journalister. Selvsensur forekommer.

Homofili

Homofili er avkriminalisert i Moldova. Men det moldoviske samfunnet er generelt skeptiske og lite tolerante overfor homofile. De fleste homofile føler at de må skjule sin seksuelle legning. Diskriminering, trakassering og vold fra politiet og andre myndigheter forekommer. Det blir hevdet at politiet krever betaling av homofile for ikke å offentliggjøre deres navn. Den ortodokse kirken har fordømt homofili.

Det finnes egne organisasjoner som arbeider for de homofiles rettigheter, og det arrangeres egne festivaler.

I Transnistria er homofili straffbart.

Bruk av tortur og andre alvorlige overgrep

Bruk av tortur forekommer, selv om den generelle situasjonen må sies å ha bedret seg noe de senere årene. I noen tilfeller blir gjerningsmannen straffeforfulgt, men det foreligger flere rapporter om tilfeller av straff-frihet for politi og andre sikkerhetsfolk.

Korrupsjon i politiet

Til tross for tiltak for bekjempelse av korrupsjon i det moldoviske samfunnet, er korrupsjon innen politiet fremdeles et problem.

Domstolene

Domstolene kan ikke sies å være uavhengige. Det er igangsatt en rekke reformer, men det er ofte manglende samsvar mellom lovgiving og praktisk gjennomføring. Domstolene utsettes for press fra politisk hold. Det går ut over rettssikkerheten. Aktors oppfatning ser ut til å tillegges stor vekt. Lønningene til dommerne er lave, og korrupsjon er et stort problem. Både dommer og aktor har latt seg bestikke mot lavere straff.

Politiske fanger

Fra selve Moldova er det de senere år ikke rapportert om politiske fanger. Fra Transnistria ble det rapportert om politiske fanger fram til 2007. Informasjonstilgangen på dette punktet kan imidlertid være noe mangelfull når det gjelder Transnistria.

Rom-folket

Rom-folket er de fattigste blant de fattige. De fleste bor i segregerte områder med svak infrastruktur. Skolene i landsbyene er dårlige, og mange av rom-folket går ikke i skole i det hele tatt. De har ingen mulighet til undervisning på sitt eget språk. Rapporter forteller om episoder av forskjellsbehandling fra myndighetenes side med hensyn til bolig, utdanning og sosiale goder. Samtidig tyder rapporter på at rom, i større utstrekning enn andre, er utsatt for vilkårlige arrestasjoner. Det finnes statlige program for å bedre forholdene for rom-folket. Ekteskap mellom en rom og en ikke-rom er ikke helt uvanlig i Moldova.

Kvinner

Moldova er på mange områder et patriarkalsk samfunn der kvinner i praksis ikke er likestilt med menn. Vold mot kvinner i hjemmet er et stort problem. Maksimumsstraffen for kvinnemishandling er seks måneder. Men det er få saker som bringes inn for domstolene.

Prostitusjon er utbredt. Det er straffbart, men det er tatt skritt med sikte på avkriminalisering. Handel med kvinner og barn, og etter hvert også menn, er et stort problem. Myndighetene har iverksatt tiltak, blant annet strengere lovgivning. Men få saker leder til fengselsstraff. Organisasjonen La Strada har utarbeidet egne program for bekjempelse av menneskehandel som blant annet inngår i utdanningen av politifolk.

Politiske opposisjonelle

Alle politiske partier må registrere seg. Ingen partier har blitt nektet registrering. Det foreligger ikke rapporter om at medlemmer av opposisjonelle partier har blitt direkte forfulgt. Men tidvis har opposisjonelle blitt trakassert av politiet.

Etniske moldovere i Transnistria

Myndighetene i Transnistria forsøker å bekjempe eller begrense moldovisk som undervisningsspråk i skolene. Flere skoler som ikke ville slutte med moldovisk, har blitt stengt.

Vanlige borgere kan reise relativt fritt mellom Transnistria og selve Moldova selv om representanter for den moldoviske regjeringen og OSSE til tider har blitt nektet innreise.

Dødsstraff

Dødsstraff ble avskaffet i 2005. Det var ingen eksekvering etter at Moldova ble opprettet som egen stat i 1991. Transnistria har fremdeles dødsstraff, men det har vært et moratorium siden 1999.

Antall moldoviske asylsøkere (personer) til Norge de senere år:

2009: 10 (per 31. august)
2008: 9
2007: 9
2006: 5
2005: 17
2004: 34
2003: 96
2002: 81
2001: 68
2000: 62

Det har, som tabellen viser, vært en klar nedgang i antall asylsøkere fra Moldova til Norge de senere årene. Asylsøkerne påberoper ulike grunner for å søke om beskyttelse (asyl). Grunnene har variert over tid. Det er i dag ingen spesiell gruppe søkere eller spesielle grunner som dominerer.
Motstand mot det kommunistiske regimet, herunder deltakelse i eller arrangering av demonstrasjoner, utdeling av løpesedler, opphenging av plakater m.m., er én grunn. Frykt for tvangsprostitusjon, trafficking osv er en annen grunn. Enkelte framhever tilhørighet i en seksuell eller religiøs minoritet, samt etniske minoriteter som jøder, gagauser og rom. Videre har det blitt anført forfølgelse fra organiserte kriminelle grupper,  dårlig helsesituasjonen og helsetilbud frykt for overgrep fra politiet , generelt dårlig menneskerettighetssituasjon og korrupsjonen. Situasjonen for etniske moldovere i Transnistria har også vært en grunn.

Informasjonstilgangen om ulike forhold i selve Moldova er generelt god. En rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner følger utviklingen. De kan stort sett drive sin virksomhet uten statlig innblanding. Fra utbryterområdet Transnistria kan detaljert informasjon tidvis være mer vanskelig tilgjengelig. Der er det få uavhengige organisasjoner, og de opererer under et press fra myndighetene.

Utlendingsmyndighetene har vært på faktainnhentende reiser til Moldova, inkludert Transnistria.

Dette notatet er basert på åpne kilder; blant annet Utrikespolitiska Institutet, International Crisis Group, Home Office, U.S. Department of State, Amnesty International, FN, OSSE, Europarådet, Norsk UD, Svensk UD, PRIO og Radio Free Europe / Radio Liberty.
 
I henhold til Offentleglova er Landinfo forpliktet til å offentliggjøre informasjonen vi videreformidler til våre brukere. Dersom opplysninger unntas offentlighet i tråd med lovverket, vil dette gå tydelig fram av dokumentet, og lovhjemmel vil identifisere hvorfor opplysningene er unntatt offentlighet.
 
Hensyn til kildevern gjør at Landinfo tidvis ser seg nødt til å anonymisere kilder. På denne måten kan vi publisere opplysningene kilden har gitt oss, uten at det er til fare eller hinder for kilden eller det arbeidet kilden utfører.