Hva er landinformasjon? Landinformasjon (Country of Origin Information) er informasjon om forhold i flyktningers og migranters opprinnelsesland.

 

Landinformasjon kan være uttalelser fra enkeltkilder eller opplysninger fra skriftlig materiale, statistikk eller liknende. En viktig oppgave for Landinfo er å forstå og analysere informasjonen, samt vurdere dens kilder. Analysearbeidet er grunnlaget for landkunnskapen vi formidler til våre brukere. Vi videreformidler altså ikke bare ufiltrerte informasjonsbiter, men gir en mer helhetlig, kontekstualisert beskrivelse av en relevant problematikk – altså landkunnskap.

Viktige temaer for landkunnskapen er for eksempel den menneskerettslige, sikkerhetsmessige eller humanitære situasjonen i et land. Likeledes er informasjon om et lands juridiske, politiske og sosiokulturelle rammeverk sentralt i den landkunnskapen vi produserer. Uavhengig av tema, hensikten med landkunnskapen er at den skal benyttes av utlendingsmyndighetene når de fatter beslutninger om beskyttelsesbehov og oppholdsstatus.

Informasjonen er innhentet, analysert og formidlet etter faglige standarder som i hovedsak er felles for landkunnskapsenheter i Europa. I metodedokumentene nedenfor framgår de europeiske definisjonene av landinformasjon, og hvilke krav som stilles til slik informasjon.

Landinfo jobber kontinuerlig med kilde- og informasjonsanalyse, og med ulike metoder for informasjonsinnhenting (inkludert metode for informasjonsinnhentingsreiser) og formidling av landkunnskap.

 

Felles europeiske metodeverktøy

Det foreligger flere retningsgivende metodedokumenter for landkunnskapsarbeid i Europa. Disse har blitt utviklet i de senere årene av større organisasjoner som EASO, av uavhengige landkunnskapsenheter, eller i samarbeid mellom disse.

Retningslinjene fra EU, European Asylum Support Office (EASO) og Austrian Centre for Country of Origin & Asylum Research and Documentation (ACCORD) er toneangivende for metoden som benyttes i Landinfos landkunnskapsarbeid, i tillegg til at vi internt har egne rutiner og arbeidsmetoder som er særskilt tilpasset vår drift.

Noen av de vesentlige metodedokumentene som benyttes i Landinfos arbeid, er:

Common EU Guidelines for processing Country of Origin Information (2008)

EU Common Guidelines on (Joint) Fact Finding Missions (2010)

EASO Country of Origin Information report methodology (2012)

ACCORD (Austrian Centre for Country of Origin & Asylum Research and Documentation): Researching Country of Origin Information (2013)

 

Informasjonsinnhenting

Landinfo innhenter informasjon på ulike måter: gjennom skriftlige og muntlige kilder (fra fact-findingreiser), skriftlige henvendelser til kilder i det aktuelle landet og gjennom faglige nettverk. I tillegg gjør vi vurderinger basert på egne observasjoner.

Kilder

Vi innhenter informasjon og konsulterer et bredt spekter av kilder i vårt arbeid. Blant disse er FN-organisasjoner, multilaterale organisasjoner som OSSE og EU, andre lands landkunnskapsenheter, forskningsinstitusjoner, ikke-statlige organisasjoner, myndighetsorganer, nyhetstjenester, eksperter og norske ambassader.

En betydelig del av kildematerialet er offentlig tilgjengelig. Informasjonen som samles på informasjonsinnhentingsreiser, utgjør ellers en svært viktig del av arbeidet vårt. Gjennom disse reisene etablerer vi direkte kontakt med primær- og sekundærkilder i de aktuelle opprinnelseslandene.

Informasjonsinnhenting

Hvert år gjennomfører Landinfo et betydelig antall reiser til ulike land og regioner for å innhente relevant og oppdatert informasjon. Reisene går til alle deler av verden, også områder der sikkerhetsmessige forhold gjør det svært krevende å innhente informasjon. Hovedformålet med disse oppdragene er å samle inn spesifikk informasjon som ellers ikke er lett å få tilgang til uten å besøke et land eller en kilde, eller som av andre grunner er utilgjengelig. På slike reiser får vi anledning til å verifisere eventuelt motstridende informasjon fra viktige kilder.

Reisene gir oss også mulighet til å utvikle kildenettverk og å opprettholde kontakt med enkeltpersoner eller organisasjoner som opererer i de aktuelle landene.

Anonymisering

Noen kilder er anonymisert av hensyn til deres personlige sikkerhet. Det kan også være andre forhold som gjør at kilden stiller anonymisering som vilkår for å bli referert. I ytterste konsekvens kan vi oppleve at nært samtlige kilder vi møter på en tjenestereise, ønsker å være anonyme.

I slike situasjoner forsøker vi å redegjøre for anonymiseringen innledningsvis i rapportene. I en del tilfeller kan vi beskrive kildens kompetanse og relevans, mens det i andre tilfeller kan være svært problematisk å gi noen opplysninger om en anonym kilde i det hele tatt. For mange av våre kilder kan det få alvorlige konsekvenser dersom deres identitet, arbeid eller kontaktnettverk blir avdekket.

 

Kilde- og informasjonsanalyse

Landinfo arbeider bevisst og metodisk med kilde- og informasjonsanalyse, og har utarbeidet egne retningslinjer for dette. Retningslinjene redegjør for hvordan Landinfo arbeider med kilder og med den informasjonen kildene gir. Utgangspunktet for retningslinjene er blant annet relevant faglitteratur utarbeidet for historiefaget og journalistikken, EUs retningslinjer for kildeanalyse i landkunnskapsarbeid og ACCORDSs treningsmanual for bearbeiding av landinformasjon.

Landinfo 2015: Retningslinjer for kilde- og informasjonsanalyse

Ved behov gjør vi brukerne våre oppmerksomme på hvordan Landinfo håndterer en konkret kilde. Et eksempel på dette finner du her:

Landinfo 2014: Bruk av informasjon fra MedCOI

Skrivet informerer om bakgrunnen for Landinfos samarbeid med MedCOI. Dokumentet beskriver noen utfordringer med MedCOIs kildearbeid og inneholder noen refleksjoner rundt hvordan vi bruker helserelatert informasjon. Skrivet er oppdatert per februar 2016.

 

Faglig og språklig kvalitetssikring

Landinfo har etablert rutiner for faglig og språklig kvalitetssikring. Den faglige kvalitetssikringen fokuserer på innhold, og utføres hovedsakelig innenfor den aktuelle områdedesken. Tidvis foretas også tverrfaglig kvalitetssikring. I den faglige kvalitetssikringen tas det blant annet stilling til:

  • Kildeutvalg
  • Vurdering av informasjonen som kildene gir – mangler presentasjonen viktige elementer eller informasjon?
  • Er rapporten balansert og konsistent?
  • Er rapporten relevant og oppdatert? Er det noen nye opplysninger som vil være av betydning for problemet og må tas opp?
  • Har rapporten en god og konsistent struktur?

Enkelte rapporter blir også kvalitetssikret av eksterne fagpersoner. I tillegg til slike konkrete oppdrag, har landrådgiverne en løpende faglig utveksling med et bredt spekter av fageksperter i inn- og utland.

Den språklige kvalitetssikringen er det Landinfos interne redaksjonsråd som tar seg av. Medarbeiderne i denne gruppen påser at tekstene tilfredsstiller språklige kvalitetskrav, at de følger standardiserte kildehenvisningssystemer, samt at de er leservennlige og har et klart budskap.